verb Imp
bruk
verb indikativ presens
bruker
verb indikativ preteritum
brukte

bruke (verb)

  • (benytte) (verb) geavahit; (verb) atnit
    Skolen bruker veldig mye norskspråklige lærebøker.
    Skuvla atná hui ollu dárogielat oahppogirjjiid.
  • (pleie, ha for vane) (verb) lávet
    Aline bruker å holde kurs for ungdom og barn.
    Aline láve doallat kurssaid nuoraide ja mánáide.
  • (forbruke, sløse) (verb) golahit
    Han bruker alt han tjener.
    Son golaha visot maid dine.
  • (utnytte) (verb) ávkkástallat
verb Imp
bruk
verb indikativ presens
bruker
verb indikativ preteritum
brukte
bruke Oza buot hámiid teavsttain →
  • bruke verb Imp


bruk (subst.)

bruk Oza buot hámiid teavsttain →
  • bruk subst. Neu flt. ubestemt
  • bruk subst. Neu ent. ubestemt
  • bruk subst. Msc ent. ubestemt
  • Bruk subst. egennavn

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

bruk lea vejolaččat dán sáni hápmi:

bruk Oza buot hámiid teavsttain →
  • bruk subst. Neu flt. ubestemt
  • bruk subst. Neu ent. ubestemt
  • bruk subst. Msc ent. ubestemt
  • Bruk subst. egennavn
bruke Oza buot hámiid teavsttain →
  • bruke verb Imp