verb Imp
hovn
verb indikativ presens
hovner
verb indikativ preteritum
hovnet

hovne (verb)

verb Imp
hovn
verb indikativ presens
hovner
verb indikativ preteritum
hovnet
hovne Oza buot hámiid teavsttain →
  • hovne verb infinitiv


hoven (adj.)

hoven Oza buot hámiid teavsttain →
  • hoven adj. Pos flt. Def
  • hoven adj. Pos flt. ubestemt
  • hoven adj. Pos ent. Def

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

hovne lea vejolaččat dán sáni hápmi:

hoven Oza buot hámiid teavsttain →
  • hoven adj. Pos flt. Def
  • hoven adj. Pos flt. ubestemt
  • hoven adj. Pos ent. Def
hovne Oza buot hámiid teavsttain →
  • hovne verb infinitiv