hovne (verb)
- 1. (verb) bohtanit; (verb) báisat
-
2.
(verb) dorbmut
- Leppene min hovner og får sprekker.
- Mu baksamat dorbmot ja luoddanaddet.
hoven (adj.)
-
1.
(oppsvulmet)
(adj.) bohtas
- Øynene var røde og hovne.
- Čalmmit ledje ruoksadat ja bohttasat.
- 2. (overlegen) (adj.) čeavlái
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
hovne lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- hoven Oza buot hámiid teavsttain →
-
- hoven adj. Pos flt. Def
- hoven adj. Pos flt. ubestemt
- hoven adj. Pos ent. Def
- hovne Oza buot hámiid teavsttain →
-
- hovne verb infinitiv