verb Imp
overbevis
verb indikativ presens
overbeviser
verb indikativ preteritum
overbeviste

overbevise (verb)

  • (verb) jáhkihit
    Gjennom beskyldninger overbeviser de offeret om at hun selv er skyldig.
    Sivahallama bokte jáhkihit oaffara iežas leat sivalažžan.
verb Imp
overbevis
verb indikativ presens
overbeviser
verb indikativ preteritum
overbeviste
overbevise Oza buot hámiid teavsttain →
  • overbevise verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

overbevise lea vejolaččat dán sáni hápmi:

overbevise Oza buot hámiid teavsttain →
  • overbevise verb infinitiv