ent. flt.
nominativ dikšu divššut
akkusativ divššu divššuid
genitiv divššu divššuid
illativ dikšui divššuide
lokativ divššus divššuin
komitativ divššuin divššuiguin
essiv dikšun
Eanet sojahanhámit →

dikšu (subst.)

  • (subst.) pleie
    Eadni lea dan mađe buozas ahte dárbbaša divššu birra jándora.
    Mor er såpass syk at hun trenger pleie døgnet rundt.
  • (subst.) terapi
ent. flt.
nominativ dikšu divššut
akkusativ divššu divššuid
genitiv divššu divššuid
illativ dikšui divššuide
lokativ divššus divššuin
komitativ divššuin divššuiguin
essiv dikšun
Eanet sojahanhámit →
dikšu Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dikšu subst. ent. nominativ

ent. flt.
handlernomen nominativ dikšu dikšut
handlernomen akkusativ dikšu dikšuid
handlernomen genitiv dikšu dikšuid
handlernomen illativ dikšui dikšuide
handlernomen lokativ dikšus dikšuin
handlernomen komitativ dikšuin dikšuiguin
handlernomen essiv dikšun
Eanet sojahanhámit →

dikšu (subst.)

  • (subst.) pleier
    Ođđa ossodahkii dárbbašuvvojit goitge logi dikšu.
    Til den nye avdelingen trenges iallfall 10 pleiere.
    Sii háliidit buoridit bargodili erenomážit dikšuide.
    De ønsker å forbedre arbeidsforholdene spesielt for pleierne.
ent. flt.
handlernomen nominativ dikšu dikšut
handlernomen akkusativ dikšu dikšuid
handlernomen genitiv dikšu dikšuid
handlernomen illativ dikšui dikšuide
handlernomen lokativ dikšus dikšuin
handlernomen komitativ dikšuin dikšuiguin
handlernomen essiv dikšun
Eanet sojahanhámit →
dikšu Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dikšu subst. ent. nominativ
  • dikšu subst. handlernomen ent. nominativ
  • dikšu subst. handlernomen ent. genitiv
  • dikšu subst. handlernomen ent. akkusativ

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. divššun dikšon
2.p.ent. divššut dikšot
3.p.ent. dikšu divššui
1.p.tot. dikšo divššuime
2.p.tot. dikšubeahtti divššuide
3.p.tot. dikšuba divššuiga
1.p.flt. dikšut divššuimet
2.p.flt. dikšubehtet divššuidet
3.p.flt. dikšot dikšo
presens nektingsform
divššo
preteritum nektingsform
dikšon
perf.partisipp
dikšon
Eanet sojahanhámit →

dikšut (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. divššun dikšon
2.p.ent. divššut dikšot
3.p.ent. dikšu divššui
1.p.tot. dikšo divššuime
2.p.tot. dikšubeahtti divššuide
3.p.tot. dikšuba divššuiga
1.p.flt. dikšut divššuimet
2.p.flt. dikšubehtet divššuidet
3.p.flt. dikšot dikšo
presens nektingsform
divššo
preteritum nektingsform
dikšon
perf.partisipp
dikšon
Eanet sojahanhámit →
dikšut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dikšut verb transitiv imperativ 2.p.tot.
  • dikšut verb transitiv indikativ presens 3.p.ent.
  • dikšut verb transitiv pres.partisipp
  • dikšut verb transitiv imperativ 1.p.tot.
  • dikšut verb transitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

dikšu lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/NomAg
  • avledet handlernomen subst. ent. nominativ
  • avledet handlernomen subst. ent. genitiv
  • avledet handlernomen subst. ent. akkusativ
dikšu Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dikšu subst. ent. nominativ
  • dikšu subst. handlernomen ent. nominativ
  • dikšu subst. handlernomen ent. genitiv
  • dikšu subst. handlernomen ent. akkusativ
dikšut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • dikšut verb transitiv imperativ 2.p.tot.
  • dikšut verb transitiv indikativ presens 3.p.ent.
  • dikšut verb transitiv pres.partisipp
  • dikšut verb transitiv imperativ 1.p.tot.
  • dikšut verb transitiv