øre (subst.)

• (kroppsdel) (subst.) beallji
• (med ørene på stilk) (adverb) ceakkobeljiid

  Bestemor forteller mange morsomme fortellinger og vi lytter med ørene på stilk.

  Áhkku muitala ollu somás muitalusaid ja mii guldalit ceakkobeljiid.

• (ha ørene bakover) (verb) njabbát

  En olm hund eller hest legger ørene bakover.

  Bahás beana dahje heasta njabbá.

• (valuta) (subst.) evre