bøye (verb)
- (transitiv: å bøye noe) (verb) sojahit
- (transitiv: å bøye noe en gang) (verb) sojaldahttit
- (transitiv: å bøye en skitupp) (verb) čiktit
- (intransitivː noe bøyes) (verb) sodjat
- (intransitivː noe bøyes) (verb) gággasit
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
bøyes lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- bøye Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bøye subst. Fem ent. ubestemt Clt
- bøye Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bøye verb infinitiv Pass
- bøye verb indikativ presens Pass
- bøyes Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bøyes verb perf.partisipp
- bøyes verb infinitiv
- bøyes verb indikativ preteritum
- bøyes verb indikativ presens