bein (adj.)
bein (subst.)
-
1.
(om kroppsdel)
(subst.) juolgi
- Det er brudd på venstre bein.
-
Gurut juolgi lea doddjon.
- Han gledet seg til å strekke på beina.
-
Son illudii fanahit julggiid.
-
2.
(om bein i kroppen)
(subst.) dákti
- Ferskvannsfisk har mange bein.
-
Jávreguliin leat ollu dávttit.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
bein lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- bein Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bein adj. Pos Fem sg. ubestemt
- bein adj. Pos MF sg. ubestemt
- bein adj. Pos Msc sg. ubestemt
- bein Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bein subst. Neu pl. ubestemt
- bein subst. Neu sg. ubestemt
Davvisámegiella
Norsk
Suomi
English