verb Imp
beskyld
verb indikativ presens
beskylder
verb indikativ preteritum
beskyldte

beskylde (verb)

  • (verb) sivahallat; (verb) sujahaddat
    Amnesty beskylder USA for å bryte FNs barnekonvensjon ved å henrette ungdommer.
    Amnesty sivahallá USA rihkkut ON mánáidkonvenšuvnna go steavlidit nuoraid.
    Foreninga beskylder hotellet for å ha arrangert strippeshow.
    Searvi sivahallá hotealla lágideames strippenshowaid.
    Styrelederen beskylder meg for å ha tatt penger uten lov.
    Stivrajođiheaddji sivahallá mu leat ruđa lobiheamit váldán.
verb Imp
beskyld
verb indikativ presens
beskylder
verb indikativ preteritum
beskyldte
beskylde Oza buot hámiid teavsttain →
  • beskylde verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

beskylde lea vejolaččat dán sáni hápmi:

beskylde Oza buot hámiid teavsttain →
  • beskylde verb infinitiv