blåse (verb)
-
(verb) bossut
- Mor har satt i gang maskinen som blåser varme inn i de frosne rørene.
- Eadni lea bidjan johtui mašiinna mii bossu lieggasa jikŋon revrriide.
- (en gang) (verb) bosádit
- (blåse lenge) (verb) bosodit
-
(om vind)
(verb) bieggat
- Det blåser hardt i dag.
- Dál bieggá garrasit.
- (om vind: holde på å blåse så smått) (verb) biekkadit
- (om vind: begynne å blåse) (verb) biekkastit
- (om vind: blåse opp til storme) (verb) storbmet; (verb) dálkkáskit
- (om vind: blåse svakt) (verb) jiellat
- (om vind: blåse svakere enn jiellat) (verb) hieibmat
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
blåse lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- blåse Oza buot hámiid teavsttain →
-
- blåse subst. Fem ent. ubestemt
- blåse Oza buot hámiid teavsttain →
-
- blåse verb infinitiv