brenning (subst.)
brenne (verb)
-
(intransitivː noe brenner)
(verb) buollit
- Ilden brenner.
- Dolla buollá.
-
(transitiv: å brenne noe)
(verb) boaldit
- Jeg brenner gamle papirer.
- Mun boalddán boares báhpáriid.
- (intransitiv: brenne seg) (verb) buolašit
- (brenne bål) (verb) dolastallat, (verb) dolastaddat
Juoga ii doaimma?
If you find any bugs, please get in touch with us. Describe the problem, and tell us what web browser or mobile phone you were using, or what word you were searching for when you encountered the problem.
brenning lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- Der/NomAct
-
- avledet handlingsnomen subst. Fem ent. ubestemt
- brenne Oza buot hámiid teavsttain →
-
- brenne verb
- brenning Oza buot hámiid teavsttain →
-
- brenning subst. Msc ent. ubestemt