brenning (subst.)

brenning Oza buot hámiid teavsttain →
  • brenning subst. Msc ent. ubestemt

verb Imp
brenn
verb Imp
brenn
verb indikativ presens
brenner
verb indikativ presens
brenner
verb indikativ preteritum
brant
verb indikativ preteritum
brente
verb indikativ preteritum
brente

brenne (verb)

verb Imp
brenn
verb Imp
brenn
verb indikativ presens
brenner
verb indikativ presens
brenner
verb indikativ preteritum
brant
verb indikativ preteritum
brente
verb indikativ preteritum
brente
brenne Oza buot hámiid teavsttain →
  • brenne verb avledet handlingsnomen subst. Fem ent. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

brenning lea vejolaččat dán sáni hápmi:

brenne Oza buot hámiid teavsttain →
  • brenne verb avledet handlingsnomen subst. Fem ent. ubestemt
brenning Oza buot hámiid teavsttain →
  • brenning subst. Msc ent. ubestemt