bytte (subst.)
bytte (verb)
- 1. (skifte; bytte (klær) på seg) (verb) molsut
- 2. (bytte bort, bytte til seg) (verb) lonuhit
- 3. (utveksle, bytte med hverandre) (verb) lonohallat
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
bytte lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- bytte Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bytte subst. Neu ent. ubestemt
- bytte Oza buot hámiid teavsttain →
-
- bytte verb infinitiv