det (pron. personlig)
-
1.
(pron. demonstr.) dat
- Føllet går seg ikke vill, det kommer hjem.
- Vársá ii láhppo, dat gal boahtá ruoktot.
- Til det trenger vi hjelp.
- Dasa mii dárbbašit veahki.
- Med det berges vi ikke til sommeren.
- Dainna eat birge geassái.
-
2.
(det som er nærmere deg eller noe som akkurat er nevnt)
(pron. demonstr.) diet
- Det der kan ikke brukes til noe.
- Diet ii sáhte masage geavahuvvot.
- De tenker ikke på å bruke så mye penger på det.
- Eai sii nu beare olu ruđa gal jurddaš diesa geavahit.
- Og av det oppdaget jeg da også en ny næring.
- Ja dies mun fuobmájin ge ođđa ealáhusa.
-
3.
(det der borte)
(pron. demonstr.) duot
- Hva er det der?
- Mii duot lea?
- Det der kan ikke brukes til noe.
- Duot ii sáhte masage geavahuvvot.
- Men det virka ikke å være nytte av hverken det ene eller det andre.
- Muhto ii orron ávki duos iige dies.
- De spør meg ofte om hva som menes med det ene og det andre.
- Sii dávjá jerret mus mii oaivvilduvvo duoinna ja dáinna.
-
4.
(det der lengst bort)
(pron. demonstr.) dot
- Det der som er lengst borte kan ikke brukes til noe.
- Dot ii sáhte masage geavahuvvot.
- Og i den forbindelse trenger de ikke å være redd for hva det ene eller det andre landsdekkende partiet sier hvis de mener slik eller slik.
- Ja dan dáfus eai dárbbaš ballat maid duot dahje dot riikabellodat dadjá jus sii oaivvildit nuo dahje ná.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
det lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- den Oza buot hámiid teavsttain →
-
- den Det demonstr. Neu ent.
- det Oza buot hámiid teavsttain →
-
- det pron. personlig 3.p.ent.