ende (subst.)
-
(subst.) loahppa;
(subst.) geahči
- Enden på historien var god.
- Muitalusa loahppa lei buorre.
-
(på eller fra sted)
(postposisjon) geahčen
- Skuteren ble stjålet i andre enden av bygda.
- Skohter suoláduvvui nuppe geahčen márkangili.
-
(til sted)
(postposisjon) geahčai
- Hun sparker BH-en til andre enden av huset.
- Son čievččasta čižžedoalana nuppi geahčai viesu.
ende (verb)
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
ende lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- ende Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ende adverb
- ende Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ende subst. Msc ent. ubestemt
- ende Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ende verb infinitiv