følge (verb)

• 1. (komme etter) (verb) čuovvut
• 2. (ledsage) (verb) mieđuštit
• 3. (vise vei) (verb) ofelastit
• 4. (følge opp, følge etter) (verb) čuovvulit
• 5. (følge etter) (verb) čuvodit

  Fra kjøkkenvinduet så hun hvordan guttungen fulgte etter faren sin.

  Gievkkanláses oinnii mo bártnáš čuvodii áhčis maŋis.

• 6. (følger det) (verb) bohciidit

  Av det følger det at …

  Das bohciida dat ahte …

• 7. (følge spor) (verb) vuohttit; (verb) guorrat

  Mange hadde fulgt spor av ulv i nærheten av berget.

  Máŋggas ledje vuohttán gumppe bávtti lahka.

følge (subst.)

• 1. (reisefølge) (subst.) fárru
• 2. (med følge) (subst.) gázzi

  I går var jeg innom Máhtte og dem.

  Ikte fitnen Máhte gácci luhtte.

• 3. (konsekvens, resultat, virkning) (subst.) čuovus; (subst.) čuovvumuš; (subst.) váikkuhus
• 4. (i følge) (preposisjon) aistton; (preposisjon) aisttan

  I følge Sámmol ...

  Aisttan Sámmola ...