forstyrrelse (subst.)
- (subst.) heađuštus
- (forhindring) (subst.) árru; (subst.) hehttehus
-
(om det å forstyrre)
(subst.) muosehuhttin;
(subst.) ráfehuhttin
- Forstyrrelse av fuglereir bør unngås spesielt på forsommeren.
- Lottebesiid muosehuhttin galggašii garvit erenomážit árrageasi.
- Forstyrrelse av eggene kan føre til at redet blir vraket.
- Maniid ráfehuhttin sáhttá dagahit ahte beassi hilgojuvvo.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
forstyrrelse lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- forstyrrelse Oza buot hámiid teavsttain →
-
- forstyrrelse subst. Msc ent. ubestemt