verb Imp
frykt
verb indikativ presens
frykter
verb indikativ preteritum
fryktet

frykte (verb)

  • 1. (verb) ballat
    NVE informerer også om at de nærmeste dagene trenger man ikke frykte flom i Finnmark.
    NVE dieđiha maid, ahte dáid lagamus beivviid eat dárbbaš Finnmárkkus ballat dulvvis.
  • 2. (over lengre tid) (verb) baladit
verb Imp
frykt
verb indikativ presens
frykter
verb indikativ preteritum
fryktet
frykte Oza buot hámiid teavsttain →
  • frykte verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

frykte lea vejolaččat dán sáni hápmi:

frykte Oza buot hámiid teavsttain →
  • frykte verb infinitiv