verb Imp
glins
verb indikativ presens
glinser
verb indikativ preteritum
glinset

glinse (verb)

  • (verb) šealgát; (verb) deadjut; (verb) šoavvut
    Vannskorpa glinser blikkstille og slett som et speil.
    Čáhcegiera šoavvu vuodjagoalkin ja šalladin dego speajal.
    Gutten har langt svart hår som glinser når sola skinner på det.
    Bártnis leat guhkes čáhppes vuovttat mat šovvot go beaivváš daidda báitá.
verb Imp
glins
verb indikativ presens
glinser
verb indikativ preteritum
glinset
glinse Oza buot hámiid teavsttain →
  • glinse verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

glinse lea vejolaččat dán sáni hápmi:

glinse Oza buot hámiid teavsttain →
  • glinse verb infinitiv