verb Imp
grei
verb indikativ presens
greier
verb indikativ preteritum
greide
verb indikativ preteritum
greiet

greie (verb)

  • (om fysiske eller mentale forutsetninger) (verb) nákcet; (verb) nagadit
    Greier jeg å jobbe med eksamen?
    Nagodan go mun eksámeniin bargat?
  • (utholdenhet) (verb) veadjit
    Jeg gjør det så lenge jeg greier.
    Mun barggan dan nu guhká go veaján.
  • (om hår) (verb) čohkut
    Husk å greie håret før du går til skolen.
    Muitte fal čohkut vuovttaid ovdal go manat skuvlii.
verb Imp
grei
verb indikativ presens
greier
verb indikativ preteritum
greide
verb indikativ preteritum
greiet
greie Oza buot hámiid teavsttain →
  • greie verb infinitiv


greie (subst.)

greie Oza buot hámiid teavsttain →
  • greie subst. Fem ent. ubestemt

grei Oza buot hámiid teavsttain →
  • grei adj. Pos ent. Def
  • grei adj. Pos flt. Def
  • grei adj. Pos flt. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

greie lea vejolaččat dán sáni hápmi:

grei Oza buot hámiid teavsttain →
  • grei adj. Pos ent. Def
  • grei adj. Pos flt. Def
  • grei adj. Pos flt. ubestemt
greie Oza buot hámiid teavsttain →
  • greie subst. Fem ent. ubestemt
greie Oza buot hámiid teavsttain →
  • greie verb infinitiv