høre (verb)
-
1.
(verb) gullat
- Jeg vil ikke høre grunnløse påstander som det der.
- In háliit gullat duokkáraš sivahis čuoččuhusaid.
- 2. (lytte, høre på) (verb) guldalit
- 3. (å få høre) (verb) gulastit
- 4. (begynne å høre) (verb) gullát
-
5.
(å være hørende)
(subst.) gulli
- Elle lot som om hun ikke hørte.
- Elle ii dahkan gullin ge.
-
6.
(i påhør)
(postposisjon) gulu
- Ikke fortell det mens ungene hører på.
- Ale muital dan mánáid gulu.
-
7.
(høre godt)
(adj.) belljes
- Elgen hører og lukter godt.
- Sarvva lea belljes ja njunnes.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
høre lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- høre Oza buot hámiid teavsttain →
-
- høre verb infinitiv