ha (verb)
-
1.
(å ha noe)
(verb) leat;
les mer i grammatikken
- Jeg har en bil.
- Mus lea biila.
- Jeg har et hus.
- Mus lea viessu.
- Anne har tre barn.
- Ánnes leat golbma máná.
-
2.
(å ha gjort noe, (hjelpeverb))
(verb) leat;
les mer i grammatikken
- Jeg har kjøpt bil.
- Mun lean oastán biilla.
- De hadde sovet lenge.
- Sii ledje oađđán guhká.
- Han har blitt rik.
- Son lea riggon.
-
3.
(om å eie)
(verb) oamastit
- Jeg har et hus.
- Mun oamastan viesu.
-
4.
(ha med seg)
(verb) fievrridit;
(verb) buktit
- Har du med godteri til meg?
- Buktetgo munnje njálgáid?
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
ha lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- ha Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ha subst. forkortning subst. forkortning
- ha Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ha verb Imp
- ha verb infinitiv