hos (preposisjon)
-
(postposisjon) luhtte;
(postposisjon) geahčen
- Hun er hos meg.
- Son lea mu luhtte.
- Hun har vært innom hos oss hver sommer.
- Son lea min geahčen fitnan juohke geasi.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
hos lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- hos Oza buot hámiid teavsttain →
-
- Hos subst. egennavn forkortning subst. forkortning
- hos Oza buot hámiid teavsttain →
-
- hos preposisjon