hun (pron. personlig)
-
1.
(om begge kjønn)
(pron. personlig) son
- Hun hører ikke på meg.
- Son ii guldal mu.
-
2.
(hun har noe, om begge kjønn)
(pron. personlig) sus
- hun har en hund
- sus lea beana
-
3.
(om begge kjønn)
(pron. demonstr.) dat
- Elle skriver ikke, hun leser heller.
- Elle ii čále, dat baicca lohká.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
hun lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- hun Oza buot hámiid teavsttain →
-
- hun pron. personlig 3.p.ent. nominativ