verb Imp
irriter
verb indikativ presens
irriterer
verb indikativ preteritum
irriterte

irritere (verb)

  • 1. (verb) hárdit
    Forslaget irriterer folk.
    Evttohus hárdá olbmuid.
  • 2. (kraftigere enn hárdit) (verb) eardudit
    Dette kan irritere folk.
    Dát sáhttá eardudit olbmuid.
    Dette legemiddelet kan irritere urinblæra.
    Dát dálkkas sáhttá eardudit gužžaráhku.
verb Imp
irriter
verb indikativ presens
irriterer
verb indikativ preteritum
irriterte
irritere Oza buot hámiid teavsttain →
  • irritere verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

irritere lea vejolaččat dán sáni hápmi:

irritere Oza buot hámiid teavsttain →
  • irritere verb infinitiv