verb Imp
kjør
verb indikativ presens
kjører
verb indikativ preteritum
kjørte

kjøre (verb)

  • 1. (verb) vuodjit
    Hun kjører til Kautokeino i morgen.
    Son vuodjá Guovdageidnui ihttin.
  • 2. (transportere) (verb) geasehit; (verb) vuojihit
    De kjørte barnet til nærmeste togstasjon.
    Soai vuojiheigga máná lagamus togastašuvdnii.
  • 3. (kjøre avsted) (verb) vuoddját
    Vi kjørte avsted i tretiden.
    Mii vuoddjáimet golmma áigge.
  • 4. (kjøre omkring) (verb) vuojašit
    Slik kjørte vi fram og tilbake.
    Nu moai vuojašeimme ruoktot ovdan.
  • 5. (kjøre svært fort) (verb) luoittihit
    De kjørte i full fart til bygda.
    Sii luoittihedje olles leavttu márkanii.
  • 6. (bli påkjørt) (verb) vuojáhallat
    En niåring blei påkjørt av en bil.
    9-jahkásaš vuojáhalai biilii.
verb Imp
kjør
verb indikativ presens
kjører
verb indikativ preteritum
kjørte
kjøre Oza buot hámiid teavsttain →
  • kjøre verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

kjøre lea vejolaččat dán sáni hápmi:

kjøre Oza buot hámiid teavsttain →
  • kjøre verb infinitiv