kjøre (verb)
-
1.
(verb) vuodjit
- Hun kjører til Kautokeino i morgen.
- Son vuodjá Guovdageidnui ihttin.
-
2.
(transportere)
(verb) geasehit;
(verb) vuojihit
- De kjørte barnet til nærmeste togstasjon.
- Soai vuojiheigga máná lagamus togastašuvdnii.
-
3.
(kjøre avsted)
(verb) vuoddját
- Vi kjørte avsted i tretiden.
- Mii vuoddjáimet golmma áigge.
-
4.
(kjøre omkring)
(verb) vuojašit
- Slik kjørte vi fram og tilbake.
- Nu moai vuojašeimme ruoktot ovdan.
-
5.
(kjøre svært fort)
(verb) luoittihit
- De kjørte i full fart til bygda.
- Sii luoittihedje olles leavttu márkanii.
-
6.
(bli påkjørt)
(verb) vuojáhallat
- En niåring blei påkjørt av en bil.
- 9-jahkásaš vuojáhalai biilii.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
kjøre lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- kjøre Oza buot hámiid teavsttain →
-
- kjøre verb infinitiv