verb Imp
legg
verb indikativ presens
legger
verb indikativ preteritum
la

legge (verb)

  • (en gang) (verb) bidjat
    Men i framtida kan det være en tanke å legge filmfestivalen til et annet tidspunkt.
    Muhto boahtteáigái soaitá jurdda bidjat filbmafestivála eará áigái.
  • (i hast eller en gang) (verb) bidjalit
  • (legge noe på stillas) (verb) bildadit
verb Imp
legg
verb indikativ presens
legger
verb indikativ preteritum
la
legge Oza buot hámiid teavsttain →
  • legge verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

legge lea vejolaččat dán sáni hápmi:

legge Oza buot hámiid teavsttain →
  • legge verb infinitiv