verb Imp
lytt
verb indikativ presens
lytter
verb indikativ preteritum
lyttet

lytte (verb)

  • (verb) guldalit
    Alle lyttet, men ingenting hørtes.
    Buohkat guldaledje, muhto ii gullon mihkkege.
verb Imp
lytt
verb indikativ presens
lytter
verb indikativ preteritum
lyttet
lytte Oza buot hámiid teavsttain →
  • lytte verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

lytte lea vejolaččat dán sáni hápmi:

lytte Oza buot hámiid teavsttain →
  • lytte verb infinitiv