mørkne (verb)
-
1.
(om lys)
(verb) sevnnjodit
- Det var allerede mørknet da de nærmet seg tantas hus.
- Lea juo sevnnjodan go soai lahkoneaba siesá vissui.
-
2.
(skumre)
(verb) veiggodit
- Sola går ned og det begynner å bli mørkne.
- Beaivi luoitá ja veiggodišgoahtá.
-
3.
(bli mørkere)
(verb) čáhpodit
- Hun ble mørk i øynene.
- Sus čáhpodedje čalmmit.
- Potetkålen er mørknet og falt mot jorda.
- Buđetgálat leat čáhpodan ja šloanccehan eatnamii.
-
4.
(om materiale eller farge)
(verb) devkkodit
- Gullet er blitt mørkere.
- Golli lea devkkodan.
- Sommerens farger blir mørkere mot vinteren.
- Geasi ivnnit devkkodit dálvvi vuostá.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
mørkne lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- mørkne Oza buot hámiid teavsttain →
-
- mørkne verb infinitiv