med (adverb)

• (adverb) mielde; (adverb) fárus; (adverb) fárrui

  Bli med til byen!

  Boađe mielde gávpogii!

med (preposisjon)

• (gjøre noe sammen med noen, om et verktøy eller instrument) komitativ

  Barna leker med valpene.

  Mánát stohket vielpáiguin.

  Hun viftet med hendene.

  Son fáippui gieđaiguin.

  Jeg skriver brevet med datamaskin.

  Mun čálán reivve dihtoriin.

  Risten snakker med mor.

  Risten hupmá etniin.

• (med noe som hører til) oktan + komitativ

  Jeg hadde kastet ut blomsten med blomsterpotta.

  Ledjen bálkestan rási oktan rásselihtiin olggos.

• (postposisjon) mielde

  Hun blir med meg til Finland.

  Son vuolgá mu mielde Supmii.

• (med dette) (postposisjon) bokte

  Med dette er det spart mye penger.

  Dakko bokte lea sestojuvvon ollu ruhta.

• (med på reise) (postposisjon) fárus

  Mor er med oss.

  Eadni lea min fárus.

• (bli med på reise) (postposisjon) fárrui

  Bli med oss!

  Vuolgge min fárrui!

• (som har noe) relativsetning

  en mann med skjegg

  almmái geas leat skávžžát

  et hus med rødt tak

  viessu mas lea alit dáhkki