verb Imp
medfør
verb indikativ presens
medfører
verb indikativ preteritum
medførte

medføre (verb)

  • (entallssubjekt) (verb) mielddisbuktit
    Overtredelse kan medføre sanksjoner og tvangstiltak etter reglene i dette kapittel.
    Rihkkun sáhttá mielddisbuktit ráŋggášteami dahje bággodoaimmaid dán kapihttala mearrádusaid mielde.
  • (flertallssubjekt) (verb) mielddisetbuktit
    Slike kunnskaper vil øke forutsigbarheten rundt de konsekvensene som ulike tiltak kan medføre.
    Dákkár dieđut dagahit daid váikkuhusaid eambbo einnostahttin maid iešguđetlágan doaibmabijut sáhttet mielddisetbuktit.
  • (forårsake) (verb) dagadit
  • (fremkalle) (verb) buktit
verb Imp
medfør
verb indikativ presens
medfører
verb indikativ preteritum
medførte
medføre Oza buot hámiid teavsttain →
  • medføre verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

medføre lea vejolaččat dán sáni hápmi:

medføre Oza buot hámiid teavsttain →
  • medføre verb infinitiv