verb Imp
opplev
verb indikativ presens
opplever
verb indikativ preteritum
opplevde

oppleve (verb)

  • (verb) vásihit
    Men jenta hadde opplevd dette så ofte, ante hun visste hvordan det er.
    Muhto nieida lei vásihan dán nu dávjá, ahte diđii movt lea.
  • (smake, prøve) (verb) muosáhit
    Mor sitter ja venter på å få oppleve smålaksen som har kommet opp elva denne våren.
    Eadni čohkohallá ja vuorddaša muosáhit dán giđa gorgŋon ditti.
  • (oppleve litt av hvert) (verb) feret
    Han har opplevd mye rart.
    Dat lea máŋgga láhkai feren.
verb Imp
opplev
verb indikativ presens
opplever
verb indikativ preteritum
opplevde
oppleve Oza buot hámiid teavsttain →
  • oppleve verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

oppleve lea vejolaččat dán sáni hápmi:

oppleve Oza buot hámiid teavsttain →
  • oppleve verb infinitiv