reise (subst.)

• (subst.) reaisu; (subst.) mátki

reise (verb)

• (bryte opp, dra) (verb) mannat; (verb) vuolgit

  Reis hjem!

  Mana ruoktot!

• (ferdes) (verb) johtit

  Jeg reiser alene i verden.

  Mun jođán okto máilmmis.

• (være på reise) (verb) mátkkoštit
• (refleksiv: reise seg opp) (verb) čuoččahit
• (transitiv: rette, sette noe opp; stille noe) (verb) čuoččáldahttit
• (transitiv: reise noe opp) (verb) cegget

  I tillegg foreslås det å reise et minnesmerke i Vardø for dem som ble dømt for hekseri.

  Dasa lassin evttohuvvo cegget muitobácci Várggáide sidjiide geat dubmehalle noaiddástallan.

• (transitiv: reise opp noe fort) (verb) ceggestit
• (intransitiv: noe reiser seg opp) (verb) ceagganit

  Hårene reiste seg.

  Guolggat ceagganedje.