rekke (verb)
-
(rekke fram fysisk)
(verb) olahit
- Ryggen rekker du ikke selv å vaske så godt.
- Sealggi don gal it olat ieš bassat nu bures.
-
(rekke i omfang)
(verb) ollit
- Markasamisk område rekker fra Ballangen i sør til Malangen i nord.
- Márkosámi guovlu ollá Bálága rájes máddin gitta Málatvuona rádjai davás.
-
(rekke i tid)
(verb) háhppehit
- Eleven rekker ikke å gjøre alle arbeidsoppgavene.
- Oahppi ii háhppet bargat buot bargobihtáid.
-
(rekke mot noen)
(verb) geaigguhit
- Jenta rakte igjen handa til henne.
- Nieida geaigguha vuot gieđa sutnje.
rekke (subst.)
- (rad) (subst.) ráidu
- (biologi: klassifisering) (subst.) geavli
- (gå i rad og rekke) (verb) gurgalit; (verb) gurggistit
- (på båt) (subst.) bordi
- (rekke, være snar nok) (verb) háhppehit
- (sammenbundet rekke) (subst.) goallus
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
rekke lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- rekke Oza buot hámiid teavsttain →
-
- rekke subst. Fem ent. ubestemt
- rekke Oza buot hámiid teavsttain →
-
- rekke verb infinitiv