verb Imp
rekk
verb indikativ presens
rekker
verb indikativ preteritum
rakk

rekke (verb)

  • (rekke fram fysisk) (verb) olahit
    Ryggen rekker du ikke selv å vaske så godt.
    Sealggi don gal it olat ieš bassat nu bures.
  • (rekke i omfang) (verb) ollit
    Markasamisk område rekker fra Ballangen i sør til Malangen i nord.
    Márkosámi guovlu ollá Bálága rájes máddin gitta Málatvuona rádjai davás.
  • (rekke i tid) (verb) háhppehit
    Eleven rekker ikke å gjøre alle arbeidsoppgavene.
    Oahppi ii háhppet bargat buot bargobihtáid.
  • (rekke mot noen) (verb) geaigguhit
    Jenta rakte igjen handa til henne.
    Nieida geaigguha vuot gieđa sutnje.
verb Imp
rekk
verb indikativ presens
rekker
verb indikativ preteritum
rakk
rekke Oza buot hámiid teavsttain →
  • rekke verb infinitiv


rekke (subst.)

rekke Oza buot hámiid teavsttain →
  • rekke subst. Fem ent. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

rekke lea vejolaččat dán sáni hápmi:

rekke Oza buot hámiid teavsttain →
  • rekke subst. Fem ent. ubestemt
rekke Oza buot hámiid teavsttain →
  • rekke verb infinitiv