rett (adj.)

• (bein, rank) (adj.) njuolgat
• (riktig, korrekt) (adj.) riekta
• (rett vinkel) (subst.) njuolggočiehka
• (adverb) njuolga

  Når man strikker rett og vrang om hverandre, blir det vrangbord.

  Go gođđá sihke njuolga ja jorgut vurrolaga, de šaddá readdi.

rett (adverb)

• (direkte) (adverb) njuolga

  Jeg dro rett dit.

  Mun mannen njuolga dohko.

• (rett på, rett mot) (postposisjon) njeaiga

  Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta.

  Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret.

• (rett på, rett mot) (postposisjon) njeaiga

  Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta.

  Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret.

• (riktig) (adverb) riekta

  Jeg gjorde det rett.

  Mun bargen dan riekta.

rett (subst.)

• (rettighet) (subst.) riekti; (subst.) vuoigatvuohta

  Barnet har rett til gode levevilkår.

  Mánás lea riekti buriid eallineavttuide.

• (domstol) (subst.) diggi

  Jeg går om så til retten med denne saken.

  Dáinna áššiin manan vaikko diggái.

• (lover og regler) (subst.) riekti
• (mat) (subst.) borramuš