rett (adj.)

• 1. (bein, rank) (adj.) njuolgat
• 2. (riktig, korrekt) (adj.) riekta
• 3. (rett vinkel) (subst.) njuolggočiehka
• 4. (adverb) njuolga

  Når man strikker rett og vrang om hverandre, blir det vrangbord.

  Go gođđá sihke njuolga ja jorgut vurrolaga, de šaddá readdi.
  

rett (adverb)

• 1. (direkte) (adverb) njuolga

  Jeg dro rett dit.

  Mun mannen njuolga dohko.
  

• 2. (rett på, rett mot) (postposisjon) njeaiga

  Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta.

  Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret.
  

• 3. (rett på, rett mot) (postposisjon) njeaiga

  Ofte er det bedre å kjøre rett på et dyr enn å styre i grøfta.

  Dávjá lea buoret vuodjit ealli njeaiga go stivret luottas eret.
  

• 4. (riktig) (adverb) riekta

  Jeg gjorde det rett.

  Mun bargen dan riekta.
  

rett (subst.)

• 1. (rettighet) (subst.) riekti (subst.) vuoigatvuohta

  Barnet har rett til gode levevilkår.

  Mánás lea riekti buriid eallineavttuide.
  

• 2. (domstol) (subst.) diggi

  Jeg går om så til retten med denne saken.

  Dáinna áššiin manan vaikko diggái.
  

• 3. (lover og regler) (subst.) riekti
• 4. (mat) (subst.) borramuš