rim (subst.)

  • 1. (små iskrystaller på trær) (subst.) ritni; (subst.) šuhči
    Det er rim på trærne.
    Lea ritni muorain.
  • 2. (bli belagt med rim) (verb) ritnut
    Trærne er dekt med rim.
    Muorat leat ritnon.
  • 3. (små iskrystaller på bakken og flater) (subst.) bihci
    Om høsten, når det begynner å bli kaldt, er rim et sikkert tegn på at det begynner å gå mot vinter og da kan man se at bakken og hustakene er dekket med rim.
    Čakčat, go galbmigoahtá, lea bihci buorre mearka dasa ahte áigi állanišgoahtá dálvvi guvlui ja de sáhttá oaidnit ahte eana ja stohporobit leat bihcon.
  • 4. (lydlig overensstemmelse) (subst.) riibma
  • 5. (vers, strofe) (subst.) hoahkan
rim Oza buot hámiid teavsttain →
  • rim subst. Neu flt. ubestemt
  • rim subst. Neu ent. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

rim lea vejolaččat dán sáni hápmi:

rim Oza buot hámiid teavsttain →
  • rim subst. Neu flt. ubestemt
  • rim subst. Neu ent. ubestemt
rime Oza buot hámiid teavsttain →
  • rime verb Imp