skifte (subst.)
- (om deling av eiendom) (subst.) opmodatjuohkin
skifte (verb)
- 1. (bytte; bytte klær på seg) (verb) molsut
- 2. (bytte, bytte til seg, bytte bort) (verb) lonuhit
- 3. (kle seg om) (verb) molssodit
-
4.
(utveksle)
(verb) lonohallat
- utveksle nytt om molteplukking
- lohallat luomeságaid
-
5.
(omskiftes, forandres)
(verb) lotnahuvvat
- Årsmøtet bør hindre at alle styremedlemmene skiftes ut samtidig.
- Jahkečoahkkin berrešii eastadit ahte buot stivralahtut lotnahuvvet oktanis.
- I fjor skiftet 17 leger i Kautokeino.
- Diibmá lotnahuvve 17 doaktára Guovdageainnus.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
skifte lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- skifte Oza buot hámiid teavsttain →
-
- skifte subst. Neu ent. ubestemt
- Skifte subst. egennavn
- skifte Oza buot hámiid teavsttain →
-
- skifte verb infinitiv