skifte (subst.)

skifte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skifte subst. Neu ent. ubestemt
  • Skifte subst. egennavn

verb Imp
skift
verb indikativ presens
skifter
verb indikativ preteritum
skiftet

skifte (verb)

  • 1. (bytte; bytte klær på seg) (verb) molsut
  • 2. (bytte, bytte til seg, bytte bort) (verb) lonuhit
  • 3. (kle seg om) (verb) molssodit
  • 4. (utveksle) (verb) lonohallat
    utveksle nytt om molteplukking
    lohallat luomeságaid
  • 5. (omskiftes, forandres) (verb) lotnahuvvat
    Årsmøtet bør hindre at alle styremedlemmene skiftes ut samtidig.
    Jahkečoahkkin berrešii eastadit ahte buot stivralahtut lotnahuvvet oktanis.
    I fjor skiftet 17 leger i Kautokeino.
    Diibmá lotnahuvve 17 doaktára Guovdageainnus.
verb Imp
skift
verb indikativ presens
skifter
verb indikativ preteritum
skiftet
skifte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skifte verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

skifte lea vejolaččat dán sáni hápmi:

skifte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skifte subst. Neu ent. ubestemt
  • Skifte subst. egennavn
skifte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skifte verb infinitiv