skjøte (subst.)

skjøte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skjøte subst. Neu ent. ubestemt

verb Imp
skjøt
verb indikativ presens
skjøter
verb indikativ preteritum
skjøtet

skjøte (verb)

verb Imp
skjøt
verb indikativ presens
skjøter
verb indikativ preteritum
skjøtet
skjøte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skjøte verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

skjøte lea vejolaččat dán sáni hápmi:

skjøte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skjøte subst. Neu ent. ubestemt
skjøte Oza buot hámiid teavsttain →
  • skjøte verb infinitiv