verb Imp
skje
verb indikativ presens
skjer
verb indikativ preteritum
skjedde

skje (verb)

  • 1. (hende, finne sted) (verb) dáhpáhuvvat
    Hva skjer i Tromsø i påska?
    Mii dáhpáhuvvá Romssas beassážiid?
  • 2. (noe negativt skjer) (verb) geavvat
    De fleste ulykker skjer i hjemmet.
    Eanaš lihkohisvuođat gevvet ruovttus.
verb Imp
skje
verb indikativ presens
skjer
verb indikativ preteritum
skjedde
skje Oza buot hámiid teavsttain →
  • skje verb Imp
  • skje verb infinitiv


skje (subst.)

skje Oza buot hámiid teavsttain →
  • skje subst. Fem ent. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

skje lea vejolaččat dán sáni hápmi:

skje Oza buot hámiid teavsttain →
  • skje subst. Fem ent. ubestemt
skje Oza buot hámiid teavsttain →
  • skje verb Imp
  • skje verb infinitiv