verb Imp
skumr
verb indikativ presens
skumrer
verb indikativ preteritum
skumret

skumre (verb)

  • 1. (verb) veaigut
    Man merket at det allerede skumret.
    Dovdui juo veaigume.
  • 2. (verb) veiggodit
    Sola går ned og det begynner å skumre.
    Beaivi luoitá ja veiggodišgoahtá.
verb Imp
skumr
verb indikativ presens
skumrer
verb indikativ preteritum
skumret
skumre Oza buot hámiid teavsttain →
  • skumre verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

skumre lea vejolaččat dán sáni hápmi:

skumre Oza buot hámiid teavsttain →
  • skumre verb infinitiv