verb Imp
slå
verb indikativ presens
slår
verb indikativ preteritum
slo

slå (verb)

  • (transitiv: gi slag) (verb) časkit
  • (transitiv: slå sammen) časkit oktii
  • (transitiv: gi slag flere ganger) (verb) huškut
  • (transitiv: beseire) (verb) časkit
  • (transitiv: slå med redskap) (verb) dearpat
    Hjertet mitt slår hardt som om noen slår med slegge.
    Mus váibmu julká dego muhtin dearppašii šluppohiin.
  • (transitiv: slå, jule, banke) (verb) cábmit
    Vi må slå sennagresset mot spikerfjøl, slik at det blir mykt.
    Gámasuinniid ferte cábmit spihkárfielluin, vai dipmet.
  • (transitiv: klappe, daske) (verb) speažžut
    Folk lo og klappet i hendene.
    Olbmot boagustedje ja spežžo gieđaid.
  • (transitiv: gi slag en gang) (verb) huškkastit
  • (intransitivː om hjerteslag) (verb) ravkit
    Hjertet slår i brystet.
    Váibmu ravká rattis.
  • (intransitivː om harde hjerteslag) (verb) julkit
    Hjertet mitt slår hardt som om noen slår med slegge.
    Mus váibmu julká dego muhtin dearppašii šluppohiin.
  • (transitiv: slå el. hamre svært høylytt) (verb) meaidit
  • (transitiv: slå ut en gang) (verb) šávget
  • (transitiv: slå ut store mengder) (verb) šávgut
  • (transitiv: slå så det smeller) (verb) roaškut
verb Imp
slå
verb indikativ presens
slår
verb indikativ preteritum
slo
slå Oza buot hámiid teavsttain →
  • slå verb Imp
  • slå verb infinitiv


slå (subst.)

slå Oza buot hámiid teavsttain →
  • slå subst. Fem ent. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

slå lea vejolaččat dán sáni hápmi:

slå Oza buot hámiid teavsttain →
  • slå subst. Fem ent. ubestemt
slå Oza buot hámiid teavsttain →
  • slå verb Imp
  • slå verb infinitiv