verb Imp
sleng
verb indikativ presens
slenger
verb indikativ preteritum
slengte

slenge (verb)

  • (transitivt: slenge noe en gang) (verb) šlivget
    Jenta slengte veska på golvet.
    Nieida šlivgii lávkka láhttái.
  • (transitivt: slenge flere ganger) (verb) šlivgut
    Hunden slengte på hodet, slik at musa skulle falle av.
    Beana šlivggui oaivvi, vai sáhpán gahčašii eret.
  • (transitivt: slenge flere ganger mot noe) (verb) šluvgit
  • (transitivt: slenge med noe langt) (verb) fáškut
    å slenge med tau
    fáškut báttiin
  • (transitivt: holde på å slenge noe) (verb) šluvggašit
  • (intransitivt: noe slenger) (verb) šlivgasit
    Sleden slengte etter skuteren.
    Reahka šlivgasii skohtera maŋis.
verb Imp
sleng
verb indikativ presens
slenger
verb indikativ preteritum
slengte
slenge Oza buot hámiid teavsttain →
  • slenge verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

slenge lea vejolaččat dán sáni hápmi:

slenge Oza buot hámiid teavsttain →
  • slenge verb infinitiv