spørre (verb)
-
1.
(en gang)
(verb) jearrat;
(verb) gahčat
- Jeg spør Ane om det er fest.
- Mun jearan Anes lea go feasta.
- 2. (som snarest) (verb) jearralit
-
3.
(forhøre seg)
(verb) gulaskuddat
- Sire ringte til legen og spurte om hvordan det gikk med faren.
- Sire riŋgii doaktárii ja gulaskuttai áhči veajuid.
-
4.
(flere ganger)
(verb) jearahit;
(verb) jearadit
- Han spurte Elle om det var noe nytt.
- Jearahii Elles ságaid.
-
5.
(formelt, ved f.eks. intervju eller avhør)
(verb) gažadit
- Presten stilte spørsmål til ungdommene.
- Báhppa gažadii nuoraid.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
spørre lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- spørre Oza buot hámiid teavsttain →
-
- spørre verb infinitiv