verb Imp
steik
verb indikativ presens
steiker
verb indikativ preteritum
steikte

steike (verb)

  • 1. (transitiv: å steike noe i bål) (verb) bassit
    De to koker kaffe og steiker pølser.
    Soai vuoššaba káfe ja bassiba márffiid.
  • 2. (transitiv: å steike noe i steikepanne) (verb) báistit; (verb) steiket
    Bestemor steiker pannekaker i pannen.
    Áhkku báistá bánnegáhkuid bánnos.
  • 3. (transitiv: å steike litt i panne eller gryte) (verb) biđđit
    I kveld tilbyr vi bidos som Biret har steikt.
    Dán eahkeda fállet biđđosa man Biret lea biđđán.
  • 4. (transitiv: å steike bakverk) (verb) goikadit
    I ovnen steikte de brød.
    Oapmanis goikadedje láibbiid.
  • 5. (intransitivː bakverket steiker) (verb) goikat
    Deigen hadde ikke hevet ordentlig eller Risten hadde ikke latt brødene steike nok.
    Dáigi ii lean leamaš albma láhkai badjánan dahje Risten ii lean diktán doarvái goikat daid láibbiid.
  • 6. (transitiv: om varme fra bål eller sol) (verb) goardit
    Nå steiker sola og det er mange barflekker.
    Dál beaivváš goardá ja bievla lea valjis.
verb Imp
steik
verb indikativ presens
steiker
verb indikativ preteritum
steikte
steike Oza buot hámiid teavsttain →
  • steike verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

steike lea vejolaččat dán sáni hápmi:

steike Oza buot hámiid teavsttain →
  • steike verb infinitiv