stille (adj.)

• (rolig, taus) (adj.) jaskat
• (bli stille (taus)) (verb) jávohuvvat
• (den stille uke) (subst.) biidnovahkku

stille (adverb)

• (adverb) jaska

  Vær stille! (til en person)

  Oro jaska!

  Vær stille! (til flere personer)

  Orrot jaska!

  Det ble veldig stille, alle var uten å si noe.

  Šattai hui jaska, buohkat ledje jávoheamit.

• (uten snakk) (adverb) jávohaga

  De satt stille, det syntes at de tenkte.

  Soai čohkkáiga jávohaga, vuhttui ahte leigga jurddašeame.

• (på en stille måte) (adverb) siivvožit; (adverb) siivvut

  Elle listet seg stille ut slik at de andre i huset ikke våknet.

  Elle njágai siivvožit olggos vai earát viesus eai gullán.

• (adverb) siivvus

stille (verb)

• (verb) cegget

  Frie valg innebærer at man faktisk har rett til å stille hva slags lister man enn vil.

  Friija válggat dagahit ahte olbmos duohtavuođas lea vuoigatvuohta cegget justa dakkár listtu maid dáhttu.

• (stille spørsmål) (verb) divvut

  Deretter får representantene stille spørsmål til Sametingsrådet.

  Dasto besset áirasat divvut gažaldagaideaset Sámediggeráđđái.

• (stille seg opp) (verb) čuoččahit

  Rektor stiller seg foran døra.

  Rektor čuoččaha uvssa ovdii.

  Folk måtte stille seg i kø.

  Olbmot fertejedje čuoččahit ráidui.