stille (adj.)

• (rolig, taus) (adj.) jaskat
• (bli stille (taus)) (verb) jávohuvvat
• (den stille uke) (subst.) biidnovahkku

stille (adverb)

• (adverb) jaska

  Vær stille! (til en person)

  Oro jaska!

  Vær stille! (til flere personer)

  Orrot jaska!

• (uten snakk) (adverb) jávohaga

  De satt stille, det syntes at de tenkte.

  Soai čohkkáiga jávohaga, vuhttui ahte leigga jurddašeame.

• (på en stille måte) (adverb) siivvožit; (adverb) siivvut

  Elle listet seg stille ut slik at de andre i huset ikke våknet.

  Elle njágai siivvožit olggos vai earát viesus eai gullán.

• (adverb) siivvus

stille (verb)

• (verb) cegget

  Frie valg innebærer at man faktisk har rett til å stille hva slags lister man enn vil.

  Friija válggat dagahit ahte olbmos duohtavuođas lea vuoigatvuohta cegget justa dakkár listtu maid dáhttu.

• (stille spørsmål) (verb) divvut

  Deretter får representantene stille spørsmål til Sametingsrådet.

  Dasto besset áirasat divvut gažaldagaideaset Sámediggeráđđái.

• (stille seg opp) (verb) čuoččahit

  Rektor stiller seg foran døra.

  Rektor čuoččaha uvssa ovdii.

  Olbmot geat čužžo ja vurde olmmošráiddus eai ožžon makkárge dieđuid, eará go čuoččahit ráidui.

  Personene som sto og ventet i køen av mennesker fikk ingen beskjeder, annet enn å stille seg i kø.