verb indikativ presens
synes
verb indikativ preteritum
syntes

synes (verb)

  • 1. (å mene) (postposisjon) mielas
    Jeg synes at er det helt naturlig.
    Mu mielas dat lea áibbas lunddolaš.
  • 2. (se ut til (å være), virke som: ofte sammen med verbet leat) (verb) orrut
    Det synes jeg.
    Nu orru mu mielas.
    På grunnlag av de opplysningene synes det å være klart at programmet fungerer.
    Daid dieđuid vuođul orru leamen čielggas ahte prográmma doaibmá.
    Kombinasjonstilpasning av nyere virksomheter synes like naturlig som de mer tradisjonelle næringskombinasjonene.
    Ođđa ealáhusaid lotnolasheiveheapmi orru leamen seamma lunddolaš go árbevirolaš lotnolasealáhusat.
  • 3. (sees, vises) (verb) oidnot
    På neset syntes et par hus som sto alene.
    Njárggas oidnojedje moadde oktonas viesu.
  • 4. (vises litt) (verb) oidnostit
    Sola rakk bare såvidt å synes før den igjen forsvant.
    Beaivváš ollii dušše jur oidnostit ovdalgo fas jávkkihii.
  • 5. (spores, merkes) (verb) vuhttot
    Alle så på henne, og det syntes at hun ikke likte det.
    Buohkat gehčče sutnje, ja vuhttui ahte son ii liikon dasa.
  • 6. (komme til syne) (verb) ihtit
verb indikativ presens
synes
verb indikativ preteritum
syntes
synes Oza buot hámiid teavsttain →
  • synes verb indikativ presens
  • synes verb infinitiv
  • synes verb perf.partisipp

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

synes lea vejolaččat dán sáni hápmi:

syne Oza buot hámiid teavsttain →
  • syne subst. Neu ent. ubestemt Clt
synes Oza buot hámiid teavsttain →
  • synes verb indikativ presens
  • synes verb infinitiv
  • synes verb perf.partisipp