verb Imp
tilhør
verb indikativ presens
tilhører
verb indikativ preteritum
tilhørte

tilhøre (verb)

  • (med illativ) (verb) gullat
    For postbetjenter er det av og til umulig å vite hvem brevene tilhører.
    Boastajuogadeddjiide lea muhtumin veadjemeahttun diehtit geasa reivvet gullet.
verb Imp
tilhør
verb indikativ presens
tilhører
verb indikativ preteritum
tilhørte
tilhøre Oza buot hámiid teavsttain →
  • tilhøre verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

tilhøre lea vejolaččat dán sáni hápmi:

tilhøre Oza buot hámiid teavsttain →
  • tilhøre verb infinitiv