ting (subst.)
-
(gjenstand)
(subst.) bierggas;
(subst.) diŋga
- I en stor bil er det plass til mange ting.
- Stuorra biilii čáhket ollu biergasat.
-
(eiendel)
(subst.) dávvir;
(subst.) oapmi
- Hvem sine ting er dette?
- Gean dávvirat dát leat?
- (en uspesifisert ting) (subst.) áhta
-
(vare, bagasje: gjerne i litt større mengder)
(subst.) gálvu
- Jeg satte tingene mine på rommet.
- Bidjen gálvvuidan latnjii.
-
(konkret eller abstrakt)
(subst.) diŋga
- En hver ting trenger ikke å koste penger.
- Juohke diŋga ii dárbbaš máksit ruđa.
-
(gjøremål, omstendighet)
(subst.) ášši
- Jeg har visst glemt en ting i dag.
- Lean gusto vajálduhtán ovtta ášši otne.
-
(domstol)
(subst.) diggi
- Tinget tok konas uttalelse i betraktning.
- Diggi válddii vuhtii eamida cealkámuša.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
ting lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- ting Oza buot hámiid teavsttain →
-
- ting subst. Msc flt. ubestemt
- ting subst. Msc flt. Nynorsk ubestemt
- ting subst. Msc ent. ubestemt
- ting subst. Neu flt. ubestemt
- ting subst. Neu ent. ubestemt
- tinge Oza buot hámiid teavsttain →
-
- tinge verb Imp