verb Imp
tving
verb indikativ presens
tvinger
verb indikativ preteritum
tvang

tvinge (verb)

  • (verb) vuortnuhit; (verb) bágget
    Vi føler oss nærmest tvunget med dit.
    Dovdat measta vuortnuhuvvon fárrui dohko.
  • (bli tvunget) (verb) bággehallat
    De ble tvunget til å flytte reinflokken bort fra vinterbeitene sine.
    Sii bággehalle sirdit ealu eret iežaset dálveorohagas.
verb Imp
tving
verb indikativ presens
tvinger
verb indikativ preteritum
tvang
tvinge Oza buot hámiid teavsttain →
  • tvinge verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

tvinge lea vejolaččat dán sáni hápmi:

tvinge Oza buot hámiid teavsttain →
  • tvinge verb infinitiv