verb Imp
vær
verb indikativ presens
er
verb indikativ preteritum
var

være (verb)

  • 1. (verb) leat; (verb) leahkit
    Jeg er 15 år.
    Mun lean 15 jagi boaris.
    Dere er flinke.
    Dii lehpet čeahpit.
    Han var redaktør for Nuorttanaste i 32 år.
    Son lei Nuorttanaste doaimmaheaddji 32 jagi.
    Det har vært en lang vinter.
    Lea leamaš guhkes dálvi.
    Du må være forsiktig.
    Don fertet leahkit várrogas.
    Bedriften skal være en lokal avdeling.
    Fitnodat galgá leat báikkálaš ossodat.
  • 2. (vær! bydeform) (verb) orrut
    Vær stille! (til en person)
    Oro jaska!
    Vær stille! (til flere personer)
    Orrot jaska!
verb Imp
vær
verb indikativ presens
er
verb indikativ preteritum
var
være Oza buot hámiid teavsttain →
  • være verb infinitiv

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

være lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Väre Oza buot hámiid teavsttain →
  • Väre subst. egennavn
være Oza buot hámiid teavsttain →
  • være verb infinitiv